Cycling Spain 2013

CROSSING SPAIN FROM ARGELES-SUR-MER/FRANCE TO GIBRALTAR/UK

Nesten i mål...vi ser Gibraltar i det fjerne

DAG 1-2 : REISEN TIL BARCELONA

VESTNES - OSLO/GARDERMOEN - BARCELONA

Første dagen kjørte vi til Gardermoen. 
Overnatting på Best Western Oslo Airport.
Neste morgen reiste vi til flyplassen, satte i stand syklene og pakket de i plast, sykkelveskene hadde vi allerede pakket i egne overtrekksbager fra Osprey. Veldig praktiske, lettvekts og slitesterke...anbefaler!
Så bagasjeinnsjekkingen var mye enklere enn vi trodde.
Da vi ankom Barcelona, kunne bare vi konstantere at både syklene, bagasjen og vi var like hel etter en litt turbulent landing i den Catalanske hovedstaden.
Vi fikk praiet en taxi, den største vi fant var ikke så veldig stor...men den heldige vinneren slo gjerne ned setene for å få plass, vi satt som "sild i tønner" blant sykler og bagasje inn til byen. Den glade taxisjåføren takket og bukket for plenty med tips og vi var glade for en rask transport til hotellet 😉 forøvrig et veldig bra hotell 😀

Overnatting på Expo Hotel Barcelona 

Utsikten fra balkongen var fantastisk!

DAG 3 : Tirsdag 21. mai

SYKKELDAG 1 : ARGELES-SUR-MER - AMELÍE-LES-BAINS PALALDA (52km)

Neste dag syklet vi ned til jernbanestasjonen som lå like ved hotellet, det var nesten litt synd å reise så tidlig, men navnet på hotellet er notert og planene om ei langhelg på sykkel i Barcelona virker tiltalende...fantastisk sykkelby! 🤩 Togturen gikk fra BARCELONA - CERBERE - ARGELES-SUR-MER. Turen gikk greitt, men det var veldig tungt å bære sykler og bagasje opp og ned trappene i mangel av heis på de små stasjonene. Selv om syklene bare veier ca 10kg...så veide bagasjen 20+
Det var deilig å trille syklene av toget i Argeles-sur-Mer og vi kunne sykle oppover mot den lille landsbyen Amelíe som lå vakkert til med fjellene som bakgrunn. Turen gikk greitt, lett stigning på fine sykkelveier.
Men vi ble litt oppgitt da vi oppdaget at hotellet der vi hadde booket overnatting for to måneder siden var nedlagt...men det ordnet seg 🙂 
Vi fant på egen hånd et lite bortgjemt familiedrevet hotell, meget god mat...vi anbefaler det gjerne om noen roter seg oppi de franske Pyrénéene 🙂 Det er ikke alltid de største overnattingstedene som er de beste, fantastisk restaurant!

Overnatting på Hotel La Regine.

Fine sykkelveier hele veien til Amelíe

DAG 4 : Onsdag 22. mai

SYKKELDAG 2 : AMELÍE-LES-BAINS-PALALDA - COLL D'ARES (1513 moh) - SANT PAU DE SEGURIES (63km)

For ei etappe og for en dag! Vi fikk virkelig kjørt oss helt ut på vei opp til Coll d'Ares passet...lang og tøff oppstigning opp til 1513 moh. Vi likte i grunn best Pyrénéene på spansk side 😉 masse nedoverbakker og vi fikk energien tilbake. Må legge til at det var flotte brede veier på denne fjellovergangen og vi møtte flere syklister enn biler, den er absolutt å anbefale! Da vi kom til Sant Pau de Seguries måtte vi lete en stund før vi fant overnattingstedet og da vi endelig kom frem kunne bare dama snakke katalansk/spansk. Vi klarte likevel å gjøre oss forstått, her var det bare å fekte, peke og bruke enkle gloser...vi fikk rommet vårt og bestillte også frokost til dagen etter. Om kvelden spiste vi middag på en lokal restaurant som vertinna vår anbefalte 🙂 skikkelig katalansk sikringskost.

Overnatting på Habitacions Aurora
Coll d'Ares 1513 moh

DAG 5 : Torsdag 23.mai

SYKKELDAG 3 : SANT PAU DE SEGURIES - OLOT - ANGLÈS (73km)

Dagen startet med blå himmel og sol i den lille landsbyen ved foten av Pyrénéne, den ligg på ca 850 moh.
Vi stakk innom det lokale markedet for å handle inn mat og drikke før vi startet på dagens etappe. Den smale kronglete veien vi fulgte gikk over Coll de Capsacosta og var eneste alternativ for syklister. Vi klatret opp ca 50 m før vi startet nedoverturen, 17,5km og ned 600 høydemeter, det ble litt av en luftetur.🤩 Den smale veien slynget seg nedover og var hugd inni fjellveggen noen steder...det gjorde utrolig godt etter gårdagens massive klatring. Nydelig utsikt hele veien ned, i Sant Pere kom vi inn på Via Verde sine sykkelstier, som går langs gamle jernbanespor helt ut til kysten. Vi fulgte de til Olot og videre til Anglès. Litt skiftende vær, lettskyet på ettermiddagen, det skyet til, men regnet kom først om kvelden.
Hotellet vårt var familidrevet, hadde fine rom, god service og god mat 🙂

Overnatting på Hostal Tarres


DAG 6 : Fredag 24.mai

SYKKELDAG 4 : ANGLÈS - MATARO (87km)

Dagens etappe fra Anglès til Mataro syklet vi på til dels sterkt trafikkert vei. Ikke så verst i starten, men da vi nådde kysten kom vi inn på N11 som var meget trafikkert. Oppholdsvær og sterk motvind fra sør...kjekt å se havet igjen, men dagens etappe var i heftigste laget!😮Stor kontrast til gårdagens etappe!
Det var godt å komme frem til hotellet, som lå helt nede ved småbåthavna som var innholdsrik og stranda som fortsatte videre mot Barcelona. Kjekt med rom med havutsikt da😀

Overnatting på Hotel Atenea Port Barcelona Mataro

DAG 7 : Lørdag 25.mai

SYKKELDAG 5 : MATARO - BARCELONA - CALAFELL (99km)

Vi startet i labert tempo langs stranden mellom Mataro og Barcelona, tok oss kanskje litt for god tid, men det var godt å lunte avgårde i rolige omgivelser...flott sykkelvei langs strandpromenaden 😎 Bårebrus og raggiemusikk...stoppe å nyte ei kald øl. 
Vi angret ikke, selv om vi fikk et hasteritt videre mot dagens mål Calafell. Spesielt tøft var det mellom Castelldefels og Sitges, der veien svingte seg opp og ned langs klippene, massiv trafikk gjorde ikke saken bedre. Skulle tro at flere ville bruke motorveien gjennom tunnelene.
Vi kom iallefall frem til hotellet trett og sliten...orka ikke å spise middag engang, hadde litt nødproviant og kjeks på lur, det fikk holde i kveld.
Noen ganger er en på nippen til å gi opp...dette var en av de dagene. Vi ble advart om trafikken i Spania, det er ikke bare, bare å holde det gående i timevis mens store trailere suser forbi i en jevn strøm. Bråket og støvet er verst og lufttrykket fra de store doningene kan puffe deg ut av balanse på en blunk om du ikke følger med.😮

Overnatting på Hotel Kursaal Calafell

DAG 8 : Søndag 26.mai

SYKKELDAG 6 : CALAFELL - TARRAGONA - L'AMETLLA DE MAR (99km)

Etter en god natts søvn og en real frokost er gårsdagen glemt og vi er klar for nye utfordringer.😉
Startet langs strandpromenaden på flott sykkelvei med to filer gjennom hele byen. I dag stekte solen fra klar og blå himmel, vi holder jevn fart og kunne godt tenkt oss å følge strendene videre. Det var heller ikke strender hele veien, noen ganger måtte vi rundt store industri- og havne-områder. De minst trafikkerte veiene var de hvite og gule på kartet, men det er også lov å sykle på de røde. Vi følger helst de gule, passe med trafikk og passe kupert. De røde har brede veiskuldrer, så de er fine å sykle på selv om fartsgrensen er 100. Bortsett fra den første strandturen fikk vi også en lang en på 2 mil fra Salou og litt forbi Cambrils...det gjør godt å komme bort fra trafikken innimellom.😎 Flott vær, men det skyet til litt ut på kvelden. Vi syklet også innom Tarragona og fikk sett på ruinene av det kjente romerske teateret.
Er godt fornøgd med dagens etappe, fant lett frem til hotellet selv om GPS'en streiket igjen. Flott hotell...fojaen var så stor at vi hadde problem med å finne skranken blandt palmer og fossefall.🤩 Rom med havutsikt var heller ikke å forakte...i kveld spiste vi et herremåltid av en middag og fikk i oss alle kaloriene vi gikk glipp av i går 😀

Overnatting på Hotel Ametlia Mar

Dag 9-10 : Mandag 27. og tirsdag 28.mai

SYKKELDAG 7 : L'AMETLIA DE MAR - PENISCOLA (93km)

Dagens etappe startet med en skikkelig bomtur, veien vi fulgte endte rett i havet. For å slippe å sykle tilbake til startpunktet, bestemte vi oss for å sykle opp mot N340...vi måtte bare over noen åser først.
Vi ante uråd og spurte ei dame vi møtte, hun kunne bare bekrefte at vi var på rett vei. Det ble en omvei på nesten to mil på en støvete grusvei, luften sto stille og det var stikkende varmt.
Spredt bebyggelse og små gårder der det vokste oliventrær, noen hadde kjøkkenhager med tomater, urter, grønnsaker og noen vinstokker. Ellers var det tørt og goldt utenfor.
Vi var på leting etter svalende skygger, men sugde til oss inntrykk som vi minnes nå i ettertid. 
Så bar det over Ebro deltaet, utløpet til Spanias lengste elv ved Amposta.
Det var mye trafikk på den nasjonale turistveien (N340), mest trailere faktisk. Og på motorveien (bomvei) var det nesten ikke tungtrafikk.
Det beste er når en finner landeveier (hvite veier) med lite trafikk, men saken er at de ofte forlenger turen kolosalt og ofte ender de opp som blindvei.
Så hva kunne vi gjøre, her hadde vi kun et valg og det var å sykle på veiskulderen til en vei som kalles motorvei hjemme.
Vi var glad da vi kom til Benicarlo og kunne sykle inn på mindre trafikkert vei, derfra var det sykkelveier langs strandpromenaden hele veien frem til dagens mål.
Hotellet vårt lå nede ved stranden like ved gamlebyen, her hadde vi en ekstra overnatting og en sykkelfri dag🙂


Overnatting på Hotel RH Portocristo

Dag 11 : Onsdag 29.mai

SYKKELDAG 8 : PENISCOLA - BENICASSIM (68km)

Peniscola er kjent for slottet og festningene i gamlebyen der den spanske paven kalt Papa Luna bodde.
Vi brukte fridagen til å utforske gamlebyen med sine festninger og restauranter, vandre på den nydlige sandstranden...en fantastisk ferieby!😀
Siste etappen var kort, hastet ikke avgårde akkurat. Brukte litt tid på å hamstre drikke og frukt, for på den første delen av turen syklet vi gjennom d'Irta, en øde naturpark som strekker seg fra Peniscola til Alcossebre.
En trafikkfri vei på to mil, grov grusvei, rullestener noen steder og partier med sement vei der veien er bratt. Veien slynger seg opp og ned over et klippefjell, høgste punktet er 573 moh.
Kystlinjen har stor variasjon, med røde klipper, sand- og rullesten stender. Klynger med lave trær og busker noen steder, ellers bare noen gresstuster og blomster som stikk opp mellom stenene. Værhardt område, men vi hadde været på vår side. Det var tøft for sykler med tung last, en kan lett slå felgene skjeve over spisse stener...vi måtte følge med hele tiden.
Det var noen sjeler nede på sandstrendene og noen få biler møtte vi også, men vi ble ikke utsatt for ran...det var det nemlig to andre syklister som ble. Vi møtte noen politimenn i enden av veien som spurte om det var vi som hadde ringt nødnummeret.
En er utsatt på sånne steder, men turen blir kjedelig om en bare skal sykle på trafikkert vei, godt med litt frisk luft og natur innimellom 🙂
I Alcossebre spiste vi lunsj på en koselig engelsk restaurant ved strandpromenaden, det smakte godt etter en litt strabasiøs start på turen. 
Etter en hvil tok vi sikte på N340 resten av turen, vi måtte sykle litt nordvestover før vi kom inn på den sterkt trafikerte veien. Stor kontrast til de første 20km.
Vi fulgte veien til Orpesa, der fulgte vi veimerking og gatenavn så godt vi kunne...i mangel av GPS, som hadde slått seg vrang.
Vi spurte en engelskmann om veien (det var en del av de i området), han holdt på å jobbet med et hus i et villaområde. Vi ville gjerne følge kysten for der var et nedlagt jernbanespor, som var gjort om til sykkelvei (Via Verde). Han sendte oss over et fjell i en helt annen retning, så den gikk vi glipp av. 
Det ble en svettetur opp og ned i over ei mil...vi kom litt senere frem enn planlagt og mistet litt av ettermiddagstimene vi skulle tilbringe på stranden i Benicassim. Men vi fikk en fin kveldstur langs den flotte stranden.🙂

Overnatting på Hotel Intur Bonaire

Dag 12 : Torsdag 30.mai

SYKKELDAG 9 : BENICASSIM - ALFAFAR VALENCIA (103km)

I dag har vi syklet på sykkelveier og små sideveier langs hele kysten til Sagunt. Derfra bar det litt lenger inn i landet, men fortsatt på mindre trafikkerte veier helt inn til Alboraya. Derfra fortsatte vi rett gjennom Valencia by...halleluja og takk og pris for at Garmin GPS våknet til liv igjen!! Ingen småby akkurat, vi var ikke høy i hatten der vi syklet gjennom smale smug i skumringen. Et sted var det politirassia og gata var full av skuelystne folk.
Alfafar ligg sør for byen, ikke langt fra naturreservatet Albufera, vi rullet fort av gårde på gater med lite trafikk. 
Siden vi skulle sykle like langt dagen etter og inn i landet igjen, var dette et bra utgangspunkt.
Vi fikk ikke sett så mye av byen Valencia, men håpet er å komme tilbake en gang, mye usett der.

Overnatting på Ibis Valencia Alfafar

Dag 13 : Fredag 31.mai

SYKKELDAG 10 : ALFAFAR VALENCIA - MURO DE ALCOY (103km)

Her fulgte vi mindre trafikkerte veier hele veien til Xativa, der vi spiste lunsj...lite restauranter videre over fjellet. Men vi tok oss en god pause der, hadde syklet litt over 6 mil på flat vei. Xativa var en rolig by, lite trafikk og lite folk å se. Murstenshus med røde takstener, en kirke og vi skimtet en festning over byen som vi kunne tenkt oss å se nærmere på en gang.
Her startet også ei lang seig stigning opp til Muro de Alcoy, vi fulgte N340 til litt forbi Albaida, der kom vi inn på A7 som vi syklet på helt opp til Muro. Brede veiskuldrer og lite trafikk, der var det heller ikke sykkelforbud. Det tar tid, tunge motbakker og bagasjen på syklene kjennes best da, men vi kom opp før det mørknet.
Fint hotell og god frokost, vi anbefaler gjerne 🙂

Overnatting på Vila de Muro

Dag 14 : Lørdag 1.juni

SYKKELDAG 11 : MURO DE ALCOY - ALICANTE (80km)

Vi syklet videre på N340 til Alcoy, først litt nedover, så opp en stigning på et par hundre meter. Tone kjente at formen ikke var helt på topp, fikk forhindret et astmaanfall og fortsatte i rolig gange siste biten opp til Alcoy. Det har gått bra hittil, men fant ut at det var mye jyvel som var i full blomst oppi fjellene.
Vi tok en lang pause i Alcoy og håpte det ville gi seg, det gjorde det også.🙂
På vei ut av byen fikk vi ei punktering...syklet på en pappspiker, så det ble nok en pause og skifting av slange.
Litt uhell må en regne med på en såpass lang sykkeltur, vi hadde ikke mange punkteringer på denne turen og det gikk greitt å skifte. Vi har alltid med oss reserve, både dekk, slange og ellers det vi må trenge av verktøy. Vi har lært etter mange år med langdistansesykling. 
Noen steder langs ruten vår møtte vi store veinett, med store motorveier og tuneller og broer på kryss og tvers, mellom storbyene er det ofte sånn. Det kan være vanskelig noen steder å finne veier som kan sykles og det hendte vi måtte ta lange omveier. 
Endelig var vi klar for å fortsette, det ble mange motbakker før vi kom opp til høgste punktet som var på 1020 moh, derfra kunne vi rulle i nedoverbakker helt ned til kysten. Alicante er en stor by med mange motorveier, det viste seg å bli vanskelig å finne rette passasjen og vi havnet i San Joan som ligg på motsatt side av byen...vi skulle til Elx.
Vi syklet et stykke vestover, men siden det var sent på dag bestemte vi oss bare for å finne overnatting i byen.

Overnatting på AC Hotel Alicante 


Dag 15 : Søndag 2.juni

SYKKELDAG 12 : ALICANTE - CARTAGENA (116km)

Turens lengste etappe, men også en fin etappe syntes vi. 
Etter en god natts søvn og en solid frokost er vi klar for dagens etappe, vi fulgte kysten hele veien...ingen lange motbakker i dag. Mellom Alicante og Torrevieja passerte vi flere saltsjøer på høyre side og så hadde vi Middelhavet på venstre side...sval og deilig havbris mens vi lå på hjul 😎 hadde lite pauser underveis. 
Flotte veier å sykle på hele veien, første stopp i Torrevieja, der spiste vi lunsj på en restaurant ved veien vi fulgte. Tok oss god tid, dette var på den varmeste tiden på dagen...bedre å stå på litt ekstra siste stykket til Cartagena. 
Det gjorde vi og det var mye fint å se underveis, det er det som er det fine med å sykle, vi sanser alt rundt oss, får med oss mer. 
Da vi kom til Caragena var det religiøse opptog og militærparade, gatene var fulle av folk, så vi måtte sykle en rundtur rundt byen for å komme til hotellet.
Men vi tok oss tid til å se på det høytidlige opptoget som endte i en av byens kirker.
Vi avsluttet kvelden med vin i glasset, utsikten fra hotellrommet var upåklagelig...over by og havn, mens sola gikk ned i havet og malte himmelen rød.
Salutten drønnet fra kanonbåtene i havna, røyken lå som et teppe over sjø og land mens flåten seilte ut mot havet...vakkert 😀

Overnatting på NH Cartagena


Dag 16 : Mandag 3.juni

SYKKELDAG 13 : CARTAGENA - AGUILAS (94km)

Hotellfrokostene i Spania er hakket bedre enn i Frankrike har vi funnet ut og er en viktig start på dagen...den sitter lenger i. Prisene er lavere også, så vi kunne bevilge oss litt høyere standard på overnattingene. Alt var sjekket på forhånd med tanke på et trygt og godt opphold for både vi og syklene.
Vi syklet en runde i byen og ned mot havnen før vi startet dagens etappe, Cartagena er en by med historie som er verdt et besøk. 
Kortere etappe, men den inneholdt nok flere utfordringer enn vi hadde regnet med. Mange og lange fjelloverganger for vi som ikke kunne bruke tunnelene, men vi trøstet oss med at da hadde vi fikk ikke sett stort heller.😉 
Sierraene sto i kø for å si det sånn...Sierra de la Muela og Sierra de Algarrobo var enkle, men etter Mazarron kom Sierra de Moreras, Sierra de Almenara og Sierra del Contar. N332 var veien som snirklet seg rundt, gjennom og ikke minst over alle desse fjellkjedene. Vi var oppe i 600 moh på det høyeste, med mange opp og nedstigninger økte nok klatringen til det tredoble. 
Langs Spanias kyst er det ikke bare badestrender, det er lange strekninger med høye klippefjell som stuper i havet. Stor variasjon, med stort sett et brunsvidd landskap med små oaser der det er bebyggelse.
Men der vi syklet i dalfører og over fjelloverganger var det mye frodigere enn helt ute ved kysten. 
Etter mye opp og ned kunne vi endelig rulle 16 km med nedoverbakker til Aguilas.

Overnatting på Hotel Juan Montiel Spa & Base



Dag 17 : Tirsdag 4.juni

SYKKELDAG 14 : AGUILAS - CARBONERAS (65km)

Den første delen av etappen var bare himmelsk, etter mange mil med klippekyst kunne vi endelig sykle langs deilige sandstrender igjen. Vi fulgte veier langs strendene så langt vi kunne, vi badet og smakte på strandlivet en stund midt på dagen, varmen var intens.
Der strendene sluttet stupte klippene i havet igjen og veiene svinger seg opp og ned langs kysten. Ikke så høyt til å begynne med, mellom Garrucha og Mojacar var det flotte strender igjen.
Men så bar det oppover, helt oppi 600 moh på det høyeste, Sierra Cabrera og en spektakulær nedstigning ned til Carboneras. Luftig noen steder, med åpne broer høyt over klippelandskapet snirklet veien seg i spiraler nedover. Vi suste i vill fart nedover...vanvittig godt etter all klatringen i den intense varmen...kjente suget i magen  
Hotellet lå høyt over byen og hadde en fantastisk utsikt, flotte rom med balkong og boblebad, god mat og drikke. Velfortjent syntes vi 😀

Overnatting på Hotel Valhalla Spa



Dag 18 : Onsdag 5.juni

SYKKELDAG 15 : CARBONERAS - ALMERIA (72km)

Vi var ikke så veldig motivert til å fortsette, det begynte å tære på kreftene. På lette sykler uten bagasje er det fin intervalltrening å sykle i sånt terreng, men vi har bagasjen med oss.
Kjente at vi godt kunne hatt flere hviledager, men den neste sådan var i Granada. Det ble ikke så ille, vi startet med to mil lett klatring over Parque Natural La Mesa Roldan. Hadde kjøpt med lunsj og rikelig med drikke, forberedt på det verste og det kom godt med for det var lite restauranter og butikker langs ruten vår. Litt mindre søppel langs veikanten, noe som det var mye av i sør, ellers brunsvidd gress og lite liv å se...det lå en død slange på veien.
Snart kom vi dit vi skulle krysse motorveien A7/E15, her var det caminoer på hver side av forskjellig kvalitet, med underganger noen steder sånn at vi kunne skifte side. Caminoer er der for at bønder og grunneiere skal kunne komme til med traktor eller andre kjøretøy, ellers for ridene, gående og for syklister, alle som ikke kan bruke motorveien.
Den første vi fulgte var fin, med asfal hele veien, men sp kom vi inn på landeveien igjen ved byen San Isidro.
Vi krysset en stor odde, ytterst med klipper rett i havet og fyretårnet Gabo de Gata leder skipstrafikken i trygg avstand fra land. Innerst inne der vi syklet var landskapet stort sett flatt, med digre tomatplantasjer, arbeiderene var stort sett afrikanere som vi møtte langs veien.
Etter en stund på landevei kom vi til motorveien igjen og caminoer var vår eneste mulighet for å sykle videre, ellers hadde valget vært en omvei på mange, mange mil. Dette var en heller dårlig sådan, grusvei som var smal sti noen steder og den lignet et uttørket bekkefar en annen plass. Der vi skulle krysse sideveier gikk den bratt opp og ned på andre siden, det var mange sånne og det var et krafttak å få syklene opp med all bagasjen. Vi valgte å trille dei for å spare felgene der det var rullestener og spisse stener som stakk opp, tror neppe en traktor hadde komt seg frem her.
Vi hadde følge med en tysk pensjonist som hadde syklet samme ruten som oss over mye lengre tid, kortere etapper og flere fridager. Han hadde et elendig kart og var glad han fikk hjelp av oss som hadde gps og nyere kart. Vi hadde bruk for begge deler, ikke alltid gps'en var like oppdatert heller og kartet var mer oversiktlig for å kunne se hele området. 
Her hadde vi også litt hjelp av ei skisse, en i resepsjonen på hotellet hadde tegnet opp og forklart oss, et ufremkommelig veinett der syklister ikke var påtenkt i det hele tatt. Sånn var det i hele sør- og sørøstkysten. Vi anbefaler andre å sykle om Murcia og Lorca...men er likevel glad for opplevelsene og utfordringene vi møtte på denne delen av turen. 
Vi kom til AL12 til slutt, som var motorvei uten sykkelforbud og fulgte den nesten til Almeria, der kom vi inn på mindre trafikkert vei ved flyplassen.
Hadde litt problem med å finne hotellet, gps'en mistet satelittsignalet mellom smale gater og høye bygninger, vi var heldige og møtte en hjelpsom spanjol. Han ringte hotellet og forklarte veioen for oss...vi møtte mange sånne gode hjelpere underveis.

Overnatting på Hotel Costasol


Dag 19 : Torsdag 6.juni

SYKKELDAG 16 : ALMERIA - LOS ALCUBILLAS (56km)

Vi startet tidlig, tenkte på motbakker og varme, solen stekte allerede og det var 25 grader i skyggen.
I veirabatter og parker blomstrer det frodig på denne tiden, jacarandatreet er favoritten, med ei fyldig krone tett i tett med blålilla blomster og et blått strø under. 
Etter å ha fulgt gps til Benahadux, måtte vi velge vei, litt usikker på hvilken som var minst kupert.
A92 var helt utelukket, motorvei med sykkelforbud helt til Granada. Mens vi lette etter turistinformasjonen møtte vi en ung mann som hadde syklet opp til Alcubillas selv, på et nedlagt jernbanespor over fjellene fra Santa Fe. Vi fikk veibeskrivelse å syklet avgårde, først til Gador og så til Santa Fe. Nesten som "den ville vesten", blandt solsvidd ørken og fjell laget av en blanding av kalk- og sandsten med dype kløfter i landskapet. Lite grønt som klorer seg fast bortsett fra kaktuser og lave busker.
Turen til Santa Fe ble en bomtur med tanke på den anbefalte caminoen, men de flotte broene og byen var verdt et besøk i seg selv.
Så det var bare å sykle opp alle bakkene til AL3171 igjen og sykle videre på den. Etter et stykke kom vi til et veikryss igjen, to veier som begge førte til Guadix, det kom heldigvis en syklist som valgte den beste veien for oss, N324 sto det på veiviseren (på kartet AL3407) Veldig svingete, men med jevn stigning, noen gang svake hellinger opp og ned og helt klart det beste valget. 
Veien svingte seg langs fjellryggene og høyeste punkt var på 735 moh, den var hugget ut av fjellet og det var plantet furutrær på begge sider som gav skygge.
Fjellveggen på den ene siden så ut som sement, kunne se lagene av forstenet sand og småsten. På motsatt side kunne vi se langt nedi dype kløfter og utsikten var fantastisk...veldig luftig!
Denne veien fulgte vi helt til Alcubillas, ikke så lang etappe men tung likevel.
Da vi syklet inn til landsbyen, lurte vi litt på standarden på overnattingstedet vi hadde valgt, alt såg slitt og falleferdig ut. Men det viste seg å være et helt fantastisk fint bed & breakfast, huset var ikke så stort, men totalrenovert og det fineste i hele landsbyen. Alt var rent og pent, vi fikk sette syklene i hagen og rommet var svalt og deilig...helt perfecto! 
Dama som drev det såg ikke spansk ut, men snakket kun spansk, vi klarte å gjøre oss forstått likevel med de få glosene vi kunne. Ingen middag, butikk eller restaurant på mils omkrets, alkohol var fy og her ble det kun servert frokost😮
Den kvelden ble det nøtter, sjokolade og kjeks og medbragt vin (nødproviant) til middag...vi fikk nå i oss kaloriene i hvert fall😀 

Overnatting : Casas Rurales y de Salud la Joya


Dag 20 : Fredag 7.juni

SYKKELDAG 17 : LOS ALCUBILLAS - GUADIX (76km)

Det ble en lang natt med lite søvn, kirkeklokkene like ved slo hver time, presten messet til langt på kveld...hønene klukket og hanen var døgnvill.
Dagen etter var det helt stille...ikke et kykkeliky engang, kunne godt tenkt oss et par timer med ekstra søvn, men dagens etappe var lang og vi visste ikke om hvilken utfordringer vi fikk.
Vi pakket tingene våre og gikk ned for å spise frokost, det tok si tid før den ble servert, men den var verdt å vente på. 
Den underfundige og litt besjedne dama ble vi ikke helt klok på, men snill var hun. Mens vi spiste frokost vasket hun og fyllte på vannflaskene våres.
Vi syklet tilbake samme vei som vi kom, gjennom landsbyen over ei tørrlagt elv og stoppet litt for å se oss tilbake...fortsatt litt forundret over oppholdet. 
Ei blid gammel dame dukket opp fra noen ruiner og ropte til oss da vi syklet opp bakken "buen viaje". Først da så jeg en liten kjøkkenhage innimellom murene der hun dyrket urter og grønnsaker...her må de enslige gamle klare seg selv og brenselet var tørket kaktus som de plukket langs veiene. Ikke alle som har strøm, ikke vann heller, det er stor  forskjell på fattig og rik i Spania. Vi syklet opp til krysset og fortsatte på samme vei som vi kom helt til vi kom til motorveien, derfra fulgte vi caminoene som gikk opp og ned langs den ellers så flate motorveien. Noen steder kom vi inn på N340 som var nesten trafikkfri. Langs veien kunne vi se gamle jernbanevogner som ble brukt til hus.
Da det nærmet seg lunsjtid og vi syklet innom flere små landsbyer, men fant ingen butikk før vi kom til Abla, der var det barer og kafeer også.
Vi fortsatte på desse veiene helt til Guadix, terrenget hevet seg nesten umerkelig og vi var nå oppe i over 1000moh. Merket litt motbakkene mest da vi hadde en villhund som følgesvenn, men ristet den av oss da vi fikk noen lange nedoverbakker.
Nå kunne vi se de høyeste snøkledte toppene på Sierra Nevada i det fjerne, skyene hang tungt og truende over, vi hørte det buldret i det fjerne og vi kunne se bygene komme og gå. Der vi oppholdt oss var himmelen blå og sola stekte fortsatt, selv om det var sent på ettermiddagen.
Da vi kom til Guadix fikk vi se hus som var bygd i grotter inni fjellet, bare fasaden og skorstenen var synlig. Byen lå omkranset av klippefjell, helt annerledes enn noe vi har sett tidligere, men vi hadde lest om den. Hele landskapet minner om Arizona eller Gran Canyon, litt begge deler...omgitt av slettelandskap.
Hele gamlebyen der hotellet vårt lå var bygd over grottene, inni deler av hotellet kunne vi se grotteveggene bak glass, spesielt i restauranten.
Vi koste oss med middagen den kvelden og drakk deilig vin til og tenkte; at jammen var det verdt turen å sykle rundt Sierra Nevada!

Overnatting på Hotel Guadalupe
 





Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

07.11 | 13:33

Beklager sent svar, har hatt en travel periode med flytting i høst. Du kan sende mail til tone-faa@online.no

...
22.10 | 12:32

Hei!
Er det mulig å sende dere en mail med noen spørsmål rundt kyst-sykkelturen deres? Trenger i såfall mailadressen!

...
23.04 | 07:58

Multi-branded have on with the help of multi-products consist of the stash. <a href="http://www.jersey4cycling.com">custom cycling jerseys</a>

...
28.06 | 00:21

Kan ikke huske at vi møtte noen syklist der inne, men det var mye trafikk. Vi og syklene var godt innsmurt med sand fra topp til tå, men angrer ikke på turen.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE